Hellesylt: Nye fortellinger, masteroppgave, vår 2019
Hellesylt: Nye fortellinger undersøker hva utvikling kan bety i tettstedet Hellesylt i Møre og Romsdal.
Stedsutviklingsdiskusjoner i Norge handler ofte om hvordan vi skal takle tilflytting til de store byene
og bokvalitet i urbane strøk. Like viktig er det å diskutere hvordan vi håndterer stedene folk flytter fra.
Hvordan kan vi sørge for at disse stedene kan forbli attraktive bomiljøer der folk ønsker å leve livene sine?
Prosjektet søker å presentere en tenkemåte som inspirerer til nye fremtidsfortellinger på Hellesylt. Prosjektet fremhever kvalitetene som ligger i stedet i dag og potensialet i å dyrke disse, heller enn å rive det gamle for å bygge nytt. Vi ønsket å formidle en troverdig og oppløftende fortelling for Hellesylt.
Masteroppgave i samarbeid med Anna Victoria van der Zwaag. Vår 2019.
Tettstedet Hellesylt ligger i Stranda kommune i Møre og Romsdal og har om lag 260 innbyggere.
Det er møtepunktet for Sunnylvsbygdas ca 600 innbyggere. Hellesylt sentrum består av rundt 60 hus på en flate i enden av Sunnylvsfjorden.
Sunnylvsfjorden henger sammen med den verdenskjente Geirangerfjorden. I løpet av sommersesongen 2018 la cruiseskip med til sammen 370 000 passasjerer til kai ved dypvannskaia på Hellesylt. I tillegg kommer et stort antall turister innom bygda enten på vei fra eller til ferga som går gjennom Geirangerfjorden fra Hellesylt til Geiranger. Sett i sammenheng med det store antallet besøkende, har tettstedet likevel begrensede inntekter fra turismen og det er lite infrastruktur for å ta imot turistene på en god måte. Det er i dag ingen overnattingsmuligheter i sentrum annet enn et par hus til leie på Airbnb, og både turistinformasjon og aktiviteter for turister er vanskelig tilgjengelig.
Prosjektet etablerer et sterkere tyngdepunkt i Hellesylt sentrum på plassen mellom matbutikkene og skolen. Dette er det sentrale uterommet på Hellesylt i dag, men oppleves ikke som et tydelig sentrum og brukes i hovedsak til spredt parkering. Vi forbedrer rammene rundt aktiviteten som allerede finnes her og nye funksjoner støtter opp om tyngdepunktet.
Som en utvidelse av det allerede etablerte sosiale rommet rundt kaffemaskinen på Coop Marked blir bygdestua det sentrale møtestedet i Hellesylt - både for lokale og turister. Ved langbordet kan kaffekarene møtes til lunsj, samtidig som en liten gruppe turister instrueres i trugegåing. Gjennom resepsjonen i bygdestua organiseres overnatting og utleie av feriehus, utleie av kontorplasser og friluftsutstyr, turistinformasjon, guidede turer, bibliotek og bygdearkiv. Bibliotek og bygdearkiv som i dag drives på dugnad flyttes til bygdestua og drives gjennom resepsjonen. Den sentraliserte resepsjonen gjør drift av lokale tilbud som bibliotek enklere gjennomførbart økonomisk fordi det støttes av turistaktiviteten. Svingninger både i lokal aktivitet og
turistaktivitet kan bli enklere å takle fordi tilbudene støtter opp om hverandre.
Hellesylt har stor gjennomfart av turister årlig, men mangelen på overnattingsmuligheter gjør at få stopper
her. For å forbedre overnattingstilbudet foreslår vi at bygda oppretter et integrert bygdehotell. Prinsippet tar utgangspunkt i hus som ikke eller kun delvis er i bruk. Et hovedhus benyttes som resepsjon, et annet til servering. Soverommene ligger i eksisterende bebyggelse i nær radius fra resepsjonen. Flere hus i Hellesylt sentrum benyttes som feriehus og står tomme store deler året. Vi tilrettelegger for at disse kan leies ut når eierne ikke er på Hellesylt selv. Husene formidles gjennom en form for “bygde-airbnb” med resepsjon i bygdestua. Frokostsal legges til bensinstasjonens gamle vaskehaller. Det integrerte bygdehotellet kan vokse og krympe avhengig av både besøkende og interesse fra huseierne og er både mer tilpasningsdyktig og krever mindre investeringer enn et tradisjonelt, nybygd hotell. Modellen kan inkludere rom i et renovert Grand Hotel eller en seng satt inn i Kvernhuset i fossen.
Prosjektets tese er at det ikke er mulig å utvikle Hellesylt på en bærekraftig måte som tar vare på stedet også
for framtiden, uten å ta hensyn til stedets historie og egenart. Om historien om hva dette stedet har vært i
generasjoner bakover gradvis viskes ut, vil følelsen av tilknytning og dermed behovet for å bli boende sam-
tidig minke. Dette betyr ikke at stedet skal bevares som et museum over tidligere tider, men at fremtidig
utvikling burde spille på lag med, viderutvikle og reparere den eksisterende situasjonen heller enn å rive ned viktige historiebærere og bryte med stedets typologier og overordnete karakter. De foreslåtte intervensjonene er ment som konkrete eksempler på hva dette kan bety.